Tekst om verket Kvinne møter veggen
Mine skulpturer i steatitt er håndlaget. Stenen selv henter jeg fra Tyskland. Den finnes i mange forskjellige hardheter og farger. Denne skulpturen er marmorert, altså er den ganske hard, nesten som marmor. Det tar lang tid å slipe, finne en form som er vakker og som er god å ha i hånden. Det ligger utrolig mye arbeid bak en slik skulptur. Skulpturen er slipt for hånd ved bruk av kun slipepapir og filer. Jeg bestemmer meg ikke på forhånd hva jeg skal slipe frem, men lar det være et samspill mellom meg og stenen. En kvinnetorso åpenbarte seg da jeg slipte stenen. Men hvordan skulle skulpturen stå? Det ble klart for meg at den måtte ha et møte med en vegg, for å kunne holde seg oppreist – og dermed var også tittelen gitt.
Kristin Irén Dijkman – MALERI, TEGNING OG SKULPTUR
Jeg er en akademisk utdannet kunstner, har 20 års erfaring som maler, og jeg har også mange års erfaring med å stille ut mine bilder. Jeg har bestandig arbeidet med kunst og kultur. Jeg startet tidlig med å tegne, skrive skuespill, stå på scenen, synge og spille piano. Jeg valgte en akademisk utdanning som musiker og pedagog og arbeidet med begge deler i mange år. Senere ble maleriet mitt viktigste uttrykksmiddel og etter å ha arbeidet med flere norske kunstnere tok jeg etter hvert en akademisk utdanning som billedkunstner. Jeg jobber også med skulpturer i steatitt og alabast, skriver eventyr og korte historier, og jeg holder foredrag om temaer som er viktige for meg.
Jeg maler klassisk realistisk. Hele livet, har det fascinert meg hvordan de gamle mestere malte, og for meg er det naturlig å lære av dem og å bygge videre på denne kunnskapen. De fleste epokeskifter bygger på en revitalisering av tidligere stilepoker. Hvis det finnes en utvikling i kunstens historie, skyldes det at hver epoke fornyer seg gjennom tilbakeblikk på fortiden. Billedkunsten skal vise oss en virkelighet blikket kan bevege seg inn i, og by oss et samliv med ting og tanker som har sanselig realitet.
Det er mennesket som står i fokus i min kunst. Jeg maler oftest etter levende modell. Temaene jeg velger i kunsten min, er det livet selv som gir meg. Gjennom formidling av det som er selvopplevd, er det enklere å berøre andre. Jeg er opptatt av å formidle gjenkjennelsens øyeblikk, og ønsker at mitt publikum skal la seg berøre av denne gjenkjennelsens kunst. I min kunst forsøker jeg å bringe karakterene til live og få andre til å bry seg om dem, og kjenne seg igjen i dem, jeg forteller historier. Historiefortelling handler om å forstå seg selv – og gjennom dette, lære å sette mer pris på andre.
Temaer for min kunst er i hovedsak møter med mennesker. Det ligger i vår tid at vi mennesker er så opptatte av oss selv og hvordan vi virker på andre, at vi glemmer å se hverandre. I stedet for å møtes, ser vi gjerne forbi hverandre uten å ta inn over oss, eller reflektere over den andres liv eller behov. Jeg ønsker å fortelle om alt det vi mennesker går glipp av ved å ikke se hverandre, og i min kunst maler jeg møter med mennesker i forskjellige livssituasjoner, der jeg ser etter det karakteristiske ved personen og prøver å finne ut hva vedkommendes uttrykk og sinnsstemning kan fortelle meg. Jeg blir som et speil for den jeg maler, men det jeg maler blir også et speil for den som ser og lar seg berøre.
Mer informasjon og CV finner du på min hjemmeside https://www.dijkmanske.no/Galleri/
Referanser
“Congratulations on you remarkable achievements this final term. Your dedication at our profession is truly commendable, and your skill level is consistently exceptional across all aspects. Notably, your discipline and work ethic are invaluable assets that will pave the way for your success. You have now built a solid foundation to explore and express your unique artistic vision. As you continue your journey, I encourage you to keep learning and experimenting with new approaches that allow you to be even more expressive and direct in your artistic endeavours. Keep up the excellent work, and remember that the sky is the limit for someone as talented and dedicated as you. Well done!”
Jordi Diaz Alama, director Barcelona Academy of Art
«Kristin Irén Dijkman är en konstnärinna som vi kallar, med gammalmodigt ord, skolad. Det betyder att bakom hennes konst står år av studier och inlärning. Hennes utmärkta teknik gör att hon kan spatsera mellan porträtt och abstrakta skulpturer med samma uppmärksamheten för detaljerna, med samma känsla för färger och planer, med samma noggrann bearbetning av ytorna. Den mänskliga figuren är i centrum av konstnärinnas konstnärlig forskning. Människan är en melankolisk varelse, med mjuka blick mott en mörk bakgrund, blå ofta, som människans själ, eller brun och fyllig som jorden. Människans ögon tittar framåt, mot åskådaren, mot en önskad framtid eller en älskad minne. Barns ögon fulla av visdom, varnar åskådaren om en framtid som de ska krama hoppfulla och samtidigt skämda. Drömmande tonåringar tagna i sitt utomjordiska skönhet som grekiska kouroi.»
«En av sådana kouroi är på sett och vis ett mästerverk. Den handlar om ”Disquiet”, en kille i sin bästa ålder, med gammalmodiga kläder på en tobaksbrun grund. Han vrider lätt nacken mot sidan, med en graciös rörelse, nästan en dansare förlorad i musikens fascination. Den fylliga munnen skisserar en leende som är inte fullbordad. Ljuset träffar ena sidan av ansikte, en smekning av solen. Ljuset som träffar honom skapar en halon bakom hans kropp, en aura som omringar hans själ. Ljuset används av Kristin Irén Dijkman med högsta kunskap, ett verktig för att framhäva den känslomässiga stämningen. Som en modern Antonello da Messina, letar konstnärinna efter en dramatisk effekt med ljus mellan skuggorna. Bara stora konstnärer kan spela med ljuset på en känslomässig nivå. Bara år av studier kan erbjuda till oss åskådare en så stor involvering i så välkalibrerade känslor.»
Kritikk av kunstkritiker Riccardo Baldelli, Maecenas Italy Art
”Generasjonen som ble født etter andre verdenskrig, var den første til å reflektere over verdien av forbruket i vårt samfunn. Dette var generasjonen som fikk folk til å reflektere over hva som er viktig i menneskers liv, hva som har varig verdi, ikke bare moralske og eksistensielle verdier, men disse i tillegg til realøkonomiske verdier. Også kunsten har vært involvert i denne bevegelsen. Kunstnere du ser i dag, som for eksempel Kristin Irén Dijkman, benytter kunst som et uttrykk for kvalitet og teknikk. Kunsten skal ikke bare være et supplement til møbler og design, som følge av motestrømninger i tiden, men den skal ha en varig verdi som skal overleve i generasjoner. Kristin har evnen til å gjengi menneskers personlighet i sine portretter. Dette er en usedvanlig begavelse som du bare finner hos de mest berømte portrettmalere. De fleste malere er som oftest oppmerksomme på fysiologiske detaljer, men ikke alltid like opptatt av den enkeltes personlighet, som er et resultat av et menneske og dets eksistensielle prosess. Portrettene av Kristin Irèn Dijkman har høy kvalitet, fordi de for fremtidige generasjoner ikke bare viser et menneskets fysiske karakter, men historien bak, dets følelser, dets gleder og melankoli. Det er derfor kunstverk av Kristin er kunst for ettertiden, kunst til å investere i, kunstverk ment for fremtiden, slik det alltid skal være for kvalitetskunst.”
«Den tekniska skickligheten är särdrag av Kristin Irén Dijkmans konst. Hon kan fånga den innersta själen av en männsika och återföra den på duk. Männsikorna som hon målar dyker app från den mörka grunden för att prata till oss. Hela vår oppmärsamhet rycktas till deras blick, all annat försvinner. Det handlar om en mysteriet i konst, frukt av en lång konsttradition, som har sine anor i Antonello da Messina, men återkommer också med Modigliani och andra stora konstnärer som gjorde porträtt. Kristin Irén Dijkman tar oss i den raffinerade världen av de store portättmålarna. Hon skapar konstverk för generationer framåt.»
Oversatt fra Interartex katalogen for utstillingen «European artists at New-York» i Galleri 69, Juli 2014
