Ove Tøpfer med kunstneralias Töpfer er utdannet typograf og arbeider som kunstner på fulltid i Fredrikstad. Han arbeider med teknikker som maleri, tegning, skulpturer i metall/tre, kunstfoto og kartografi. Töpfer maler med linoljemaling som han kan bruke til å male på nesten hva som helst – lerret, treplater, metall og kartong. Tegningene hans er som oftest på aquarelle-papir. Han tegner med vannfast blekk og fargelegger med håndlagde vannfarger. Skulpturene blir smidd og sveiset sammen av gammelt skrotmetall.
Töpfer har tegnet siden han kunne holde en blyant og fikk nedsatt karakter i orden og oppførsel gjennom hele skolegangen for å ustoppelig ha tegnet i skolebøkene.
Han er inspirert av kunstnere som Kjell Aukrust, André Franquin og Albert Uderzo. Töpfer har en fascinasjon for detaljer og sammenblanding av mekanisk og organisk. Han maler figurativ surrealisme med en samfunnskritisk undertone til det ikke alltid kompatible forholdet mellom mennesket og natur. Motivene hans spenner fra det humoristiske til det samfunnskritiske. Töpfer mener at det er kunstens rolle å være politisk. Han tilbyr alt fra tannløs veggdekor til provoserende, politisk og hardtslående kunst.
Töpfer maler med en liten palett. Hovedsakelig med fem farger: okerrød, okergul, brent umber, sort og titanhvitt. Ved å blande fargene får han allikevel et stort spekter å jobbe med. Fargespekteret blir mer harmonisk ved bruk av en begrenset palett.
I 2017 besøkte Töpfer utstillingen Bodies – The Exhibition i Dublin. Det som virkelig gjorde inntrykk på ham var tre glassmontere med det menneskelige blodåresystemet, lymfesystemet og nervesystemet. Det var som å se på en hvilken som helst busk eller en trekrone uten bladverk. Det var den samme oppbyggingen, tykke grener i senter og tynnere og tynnere jo lenger ut fra senter grenene kom. Det var helt likt. Da gikk det virkelig opp for ham at alt henger sammen, ingenting er unikt, det er bare en gjentagelse av det samme systemet. Det spiller ikke noen rolle om det er en gris, en kanin, et tre, et menneske eller et rotsystem. Alt som er organisk vokser på samme måte.
Samhørigheten – hvor slutter naturen og hvor begynner mennesket? Vel, det hverken slutter eller begynner, det henger sammen. En eneste uendelig organisk syklus.
Töpfer er på konstant jakt etter det optimale motivet. Hvordan maler han det? Ved å forske, prøve og feile nærmer han seg sakte, men sikkert noe bedre. Etter mange år med detaljer er han nå på jakt etter det enkle, men allikevel detaljerte og komplekse. Dersom du ønsker et skreddersydd bilde så tar Tøpfer maleoppdrag.
Töpfer har gjennom årene deltatt på en rekke separat- og gruppeutstillinger ved gallerier, kunstforeninger og andre utstillingsarenaer i Norge.
